Min barndoms høner

Småsur vinter kan være tida for noen små barndomsminner. Så kanskje dette blir en liten serie om "min barndoms høner".

Det var høner overalt der jeg vokste opp. Alle gårder og småbruk - og noen til - hadde høner. De satt aldri i bur! De fleste hadde en eller annen form for gjerde rundt seg, men "frittgående høns" den gangen var virkelig frittgående. De spankulerte fritt rundt mellom husa uten noen stengsler i det hele tatt.

Hønene var konenes! Kona hadde arbeidet med hønene slik hun hadde med de fleste dyra på gården (unntatt hestene), men det var noe spesielt med hønene. Kona solgte eggene og de ga konkrete penger i kassa."Eggepengene" tilhørte kona på gården, slik jeg husker det. Eggepengene lå ofte i en boks i kjøkkenskapet, og kona kunne bruke dem slik hun ville. For noen var nok dette de eneste konkrete pengene konene hadde råderett over. Derfor var hønene på en spesiell måte konenes.

Mang en basar og innsamling; mangt et barn, barnebarn og nabobarn har nok blitt støttet gavmildt med eggepenger. Når konene var samlet til misjonsforening, var det ofte eggepenger i kollekten - egne penger.

Jeg husker mang en høne, hønsegård, bord raust dekket på med masse egg - og ikke minst "reven". Han ble alltid omtalt i bestemt form når han ble koblet til høner. Så jeg tenker at mer konkrete historier om min barndoms høner skal følge etterhvert. (Bildet av eggekurven kommer nok igjen.)