Hos en av mors tante og onkel, gikk også hønene fritt omkring når tante hadde sluppet dem ut for dagen. Da gjaldt det å ikke kjøre på dem når vi kom på besøk med bil.
Besøk til mor og fars tanter og onkler kom gjerne i stand slik: Søndag ettermiddag. Far: "Vi skulle ikke ta en tur til tante og onkel?" Mor fant kanskje ei kake i frysa, og så dro vi på uanmeldt søndagsbesøk, og koselig kaffi i stua hos onkel og tante.
Men så måtte vi ha kveldsmat før vi dro igjen. Tante insisterte. Hva dekker ei bondekone på med til uanmeldt kveldsmat? Egg!! De hadde alltid egg, (og en boks gaffelbiter i skapet for sikkerhets skyld).
Som voksen har jeg tenkt at tante og onkel sikkert hadde det ganske smått økonomisk. Slikt ser ikke barn. For den dag i dag kan jeg se for meg kveldsmatbordet hos tante. Midt på sto et fat med egg. De var ikke pent delt opp i skiver med eggedeler. Nei, de har halve! Bare delt i to! Det var masse! Jeg husker det som en raus overflod av egg. Jeg tenker på tante og onkel som blide og snille folk. Kanskje handlet det om denne rausheten som eggefatet vitnet om. For meg er det i hvert fall et minne om gjestfrihet i små kår!.
(Bilde: Spanske høner på vår vei.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar