Det ble en pause i fortellingene om min barndoms høner pga en Østlandstur, men her kommer fjerde og nest siste fortelling:
Til vanlig kjøpte vi egg hos tante. Etterhvert var det vi ongane som hadde jobben med å gå og kjøpe egg. Tante hadde en kjempestor, inngjerda hønsegård med fjellknatter, busker og trær. Hvis det noen gang har eksistert "lykkelige høns", må de ha spankulert i hønsegården hos tante!
Egga blei oppbevart i kjelleren under huset der det var kjølig. Når vi kom for å kjøpe egg, måtte tante åpne den tunge lemmen i kjøkkengulvet og klatre ned den bratte trappa/stigen. Da fikk vi gjerne beskjed om å holde oss unna kanten, så vi ikke skulle dette nedi. Dermed var det noe litt skummelt med kjelleren under kjøkkenet hos tante. Å ligge på magen på kanten og kikke ned og kjenne den kalde kjellertrekken var selvfølgelig interessant.
Vel oppe igjen veide hun opp egga til oss - hvis vi ikke skulle ha et snes (20 egg).Hun pakket hvert egg inn i avispapir og la dem i eggekurven eller veska. Så fikk hun sine eggepenger og vi bega oss på hjemvei.
Som regel kom egga hele hjem, men noen ganger gikk det litt galt. Det tror jeg mor regnet med når hun sendte oss avsted. Men en gang gikk det veldig galt. Broren min hadde hentet egg, og på veien hjem glemte han helt hva han hadde vært og henta. Han svingte veska rundt og rundt på vei opp bakken. Jeg tror det var mer eggedosis enn egg som blei båret inn av døra hjemme. (Var det omtrent sånn broder´n?) Hva mor sa, kan jeg ikke huske. Hadde hun en tanke i bakhodet om at slikt kunne skje når hun sendte oss ut på "barnearbeid"?
... og da er det bare reven igjen ...
... og da er det bare reven igjen ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar