Å oppsøke en perle
Jeg hadde gått forbi den tre ganger, og tatt raskeste vei til mål. Fjerde gang hadde jeg bestemt at det ikke skulle skje. Vi skulle ta en avstikker og gå noen kilometer ekstra for å se Santa Lucia del Trampal.
Jeg hadde gått forbi den tre ganger, og tatt raskeste vei til mål. Fjerde gang hadde jeg bestemt at det ikke skulle skje. Vi skulle ta en avstikker og gå noen kilometer ekstra for å se Santa Lucia del Trampal.
Vi måtte grytidlig opp, og gikk ut i mørket med lommelykter. Sakte kom lyset og fuglesangen. Men utpå formiddagen kom også regnet - vannrett i vinden, og plutselig sto et kobbel løshunder i veien og gneldret iltert.
Vi ville kanskje husket dagen som en våt og kald sak med gneldrende hunder, hvis det ikke var for perlen vi oppsøkte. Rundt en sving, og der lå den, kirken fra 600-/700-tallet, som cisterciensermunkene bygde sitt klosteranlegg rundt noen hundre år senere. (600-/700-tallet er enormt gammelt, og gir meg en form for ærefrykt!) Cistercienserne bygde klostrene sine på øde steder med godt jordbruksland, og dermed finnes den ennå - litt langt fra folk. Jeg gikk rundt og rundt og så og så. Glede!
Tenk at jeg hadde gått forbi tre ganger fordi det kostet å ta en omvei! Lærdommen er opplagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar