Takk for jordnære gamle damer!
Vi er på vandring, litt bekymret (les: jeg). Tre utfordringer: 1) Hvor skal vi sove i natt? Ingen napp på telefoner. Da må det bli herberge, men 2) det er ikke mat i den aktuelle byen. Da må det bli nødprovianten, knekkebrød. Men 3) uansett blir det for langt i morgen. Vi er for gamle for mer enn 30 km.
Vi er på vandring, litt bekymret (les: jeg). Tre utfordringer: 1) Hvor skal vi sove i natt? Ingen napp på telefoner. Da må det bli herberge, men 2) det er ikke mat i den aktuelle byen. Da må det bli nødprovianten, knekkebrød. Men 3) uansett blir det for langt i morgen. Vi er for gamle for mer enn 30 km.
Midt på dagen prøver vi telefonen en gang til. Napp! Frau Kønig har et lite pensjonat = tre rom i 2. etasje i huset sitt. "Er det mulig å spise i landsbyen?" "Nei, men jeg kan lage litt kveldsmat til dere, og frokost får dere selvfølgelig." Hverdagslykke! "Er det mulig å ta buss noen km i morgen? Vi vil gjerne slippe å gå over 30 km." (Vi er langt utenfor drosjeland.) "Nei, men jeg kan kjøre dere til Weissenberg. Da blir det en grei dagsetappe." Bekymring 1, 2 og 3 fordufter i møte med en praktisk, løsningsorientert gammel dame. Kan man ønske mer?
(Bildet er fra Gørlitz sørøst i Sachsen, grenseby til Polen der vandringen begynner.)
(Bildet er fra Gørlitz sørøst i Sachsen, grenseby til Polen der vandringen begynner.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar