En barndom er ryddet ferdig.
Jeg sitter igjen med småting jeg ikke kan kaste - ikke ennå.
Jeg sitter igjen med småting jeg ikke kan kaste - ikke ennå.
En bit kjolestoff: Sommer og sol. Mor i den fineste kjolen jeg vet. Hun kommer inn fra hagen med en bukett; blå iris, gule liljer, astilber i off-white, rosa løytnanshjerter. Kanskje vi skal i bursdag til bestefar. Om halsen har hun emaljesmykket hun hadde når hun pyntet seg - før velstandens og gull-lenkenes tid.
Jeg legger stoffbiten i kassa med stoffrester som sikkert aldri kommer til å bli brukt til noe. Kan ikke kaste - ikke ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar