Mediene melder at tre av fire nordmenn ikke vet hvorfor vi har pinse. Innholdet har vel lett for å drukne i forsommerens mange gleder.
Få har fanget denne "salige blanding" av forsommer og pinse som Grundtvig (232 i Norsk Salmebok):
I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen,
nu er det pinseliljetid, nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst i Jesu navn en gyllen høst!
Den korte natt som jorden svaler, er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt, kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis og våkne til vår Herres pris.
Det ånder himmelsk over støvet, det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky. Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot en bekk av livets klare flod.
(... og tre vers til...)
Hva pinse er, er ikke helt lett og gripe, og selv Grundtvig kan bli litt krevende i billedspråket sitt. Han var ikke født i går han heler. Heldigvis er det noen som gir nye ord og melodier til gamle høytider. En av dem som gjør meg glad, er denne: (521 i Norsk Salmebok)
Som vinden stryker mine kinn,
slik er Den hellig` åndens vind,
den strømmer rundt meg alltid nær,
den hjelper meg å leve her.
Og Åndens frukt skal være fred
og glede, godhet, kjærlighet,
et trofast og tålmodig sinn,
det vil Den hellig` åndens vind.
Hør, Ånden blåser dit den vil,
i sterke kast, og myk og mild.
Kom, blås til meg og gi meg tro,
la Åndens frukter i meg gro.
Anne-Ruth Jangaard 1992
