Min barndoms høner 2

Min barndoms høner 2
Før min tid var egg velegnet byttemiddel for den som hadde noen høner. Mor sto i butikk på slutten av 30-tallet. Hun fortalte at butikkeieren måtte til byen med egg en til to ganger i uka. Folk handlet i butikken og betalte med egg, og det kom mye mer egg inn enn det som gikk ut gjennom salg. "Alle" hadde jo sine egne høner.

Mine aller næmeste høner i tidlig barndom spankulerte fritt på den andre sida av veien - hos Margit. Margit var gammel og helt krokete. Hun likte ikke at mor og far bygde hus oppi bygda. Det ble for nært. "Å skal jeg gjøre for å komme på god fot med Margit?" tenkte mor. Hva gjorde hun? Hun gikk og spurte om hun kunne få kjøpe egg av Margit. Dermed var isen brutt. Jeg kan huske mange koselige besøk i hagen blant Margits bærbusker og inne i det lille huset med så mange rare "skatter" for ei lita jente. Hønene og egga var brobyggerne. Nå har Margits hus vært borte i en mannsalder, og kanskje så ingen noen verdi i de tingene veslejenta så på som skatter, da alt ble fjernet og huset senere revet.
(Bildet: Franske høner på vår vei - bokstavelig talt.)