Vi forbereder advent

Kjekt å ha besøk av barnebarn i helga! Det ble produsert tre adventskalendere - med en del kreative innslag. Først var det diskusjoner om hvordan det ene og det andre EGENTLIG skulle være, men så fikk jeg gjennomslag for "den kunstneriske frihet", og de tok poenget og laget hver sin kalender - tre ulike.

 

3. november

Jeg har rammet inn et minne.
Da jeg var ganske lita (3 1/2 år) broderte jeg brikka på bildet. Mor tok vare på den og skrev teksten som står over. Nå har jeg rammet det inn og kjenner at det forteller meg like mye om mor som om meg. Glad for at jeg fant på å ta vare på det slik.

30. september

Så kom den - første snøen på toppane på den andre sida av fjorden. Langt ned kom den også. Det er sjelden vi kommer så langt ut i sptember før vi noterer "første snø på toppane", så vi skal ikke klage. På plata "Soløye" med søsknene Brimnes, finnes denne vakre teksten om september:

September

viser sommeren

den siste ære

og senker

geiteramsen på halv stang

Det forgjengelige 

skal gå over i

uforgjengelighet

og tyttebærlyngen 

legger gaver 

i offerskålen

Hvite alterduker

brettes ut

på fjelltoppene

og alle trær

legger ned krans

av farget løv

som 

til jord

skal bli. 

(Ole H. Bremnes)

19. september

Fjærlandsete i dag. Vakreste stølen i Leikanger?

15. september

Ettermiddagskaffe og kake på verandaen. 

Nesten 20 grader og sol. 

Den aller første smaken i år av yndlingseplesorten min, Summerred 

- ingen over ingen ved siden. 

Ikke alle mine 64 fødselsdager har vært så pass.

Heiagjengen på Nordvestlandet var i telefonen: «Gratulerer med dagen, bestemor!» «Hvor mange år er bestemor?» hørte jeg i bakgrunnen. «64 år. Du må telle alle fingrene dine mange ganger. Så gammel er bestemor.» Ja, så mange år har kommet og gått. Det passer å være høstbarn når årene man har levd må telles på alle fingene mange ganger. Sommeren er på hell både i naturen og i livet.

Jeg har sittet på verandaen i sola og bladd i salmeboka i ettermiddag; en god meditasjonsbok på en fødselsdag. Hvis noen hadde stilt meg spørsmålet om hvilken bok jeg ville tatt med meg på en øde øy, er svaret enkelt: salmeboka – den NYE vel å merke. En av overskriftene heter «Åremålsdager». Der har Eivind Skeie en av sine bedre salmer, som jeg nå har både lest og sunget flere ganger i dag:

Sommerens Gud, du evige lys, ha takk for alt som er over. 

Det hvisker i skog og nynner langs strand at sommeren ligger og sover.

Evige Far, så kort ble min dag, så fort går livet du ga meg. 

Det flyr som en drøm, så våkner jeg opp og vet at det snart blir tatt fra meg.

Skapelsens Gud, bevar meg hos deg, ved livets kilde som strømmer. 

Og når jeg skal dra, da gi meg et sted der sommeren ligger og drømmer. (Nr 853)

4. september

"Da jeg var på vei til kirken i dag", vel - Sportskapellet, lå denne midt på stien. Den var tydeligvis for kald til å komme seg fort i skjul. Den hadde sikkert blitt lurt ut av varmen i går. Den får nok varmet seg opp i dag og. Drømmevær denne helga!

21. august

Når det endelig ble fint vær, var det bare å gå på tur - en gang til. Var bare hjemmon og arbeidet et par dager. I går og i dag har vi gått i Stølsheimen - et fjellområde som er lite kjent for andre enn Hordalendinger. Kan anbefales. To timer her hjemmefra med bil, godt inne på Vikafjellet og så fem timer rolig vandring vestover. Der ligger Åsedalen DNT-hytte. Stølsheimens koseligste hytte, mente flere av de syv andre vi delte den med i natt. Alle hadde kommet fra Hordaland-sida.

En dagsvandring lenger vest ligger Solrenningen DNT-hytte. Der hadde de vært 40 stykker på 30 senger natta før, fortalte de som kom derfra. Det var kanskje ikke fullt så koselig, men de fant ut av det. 

I dag gikk vi samme veien tilbake. Flott tur. Men i morgen kaller arbeidet igjen, og da er det ikke snakk om noen fjelltur midt i uka!

18. august

Det er mye utlendinger i fjellet om dagen. Det er kjekt. På veien nedover fra Sognefjellshytta kom vi nesten helt ned til Skogadalsbøen før vi møtte en nordmann! ... det fant vi ut fordi min bedre halvdel selvsagt snakket med alle han møtte ... 
Neste dag kunne vi og våre medvandrere gå i flere timer å beundre denne rekka. Det er Hurrungane, sett fra Utladalen. Plukk ut Store Skagastølstinn, om du kan. Klisjeen "Norge er et vakkert land", er gyldig. Deltidsjobb har sine fordeler. Bildet er tatt i går. 
"Norge er et lite land" gjelder også. Ved middagsbordet på Skogadalsbøen konkluderte vi, i samtalen med våre naboer ved bordet, med at den eldste av de to var fars tremenning og jeg var firemenning med den yngste. Jeg klarte ikke helt å følge med i ressonemanget, men slik var det visst. 

7. august

I dag er det 40 år siden vi giftet oss. Rolf Jacobsen har et dikt om bryllupsdagen sin, der siste setningen lyder slik: "Og så begynte det lange livet." 

40 år - tårer og latter - fortvilelse og gyldne øyeblikk - mest hverdager. 

Dagens ord: Takk!