6. august 2019

«Å spise er ingen hobby.»
Ordene var overskrift på et innlegg i Morgenbladet i 2012 ved Barbro Raen Thomassen. Hun måtte ta til motmæle mot en artikkel som beskrev det å dyrke litt egen mat som et overklassefenomen for «dem som har mer enn gjennomsnittlig med tid og ressurser», og med den hensikt å «kommunisere egen overlegenhet». Overskriften var: «Selvdyrking er selvdyrking.» Barbro sier: «Slik det er primært og grunnleggende å spise, er det en primær og grunnleggende handling å dyrke.»

Jeg tenker at det å dyrke gir en forståelse av alt arbeidet som ligger bak det vi til vanlig kjøper i butikken. Vi erfarer hvor maten kommer fra. Vi erfarer at vi lever av jorda.

Jeg har snart gått tusen mil gjennom jordbruksland de siste sytten åra; millioner av skritt mellom åkrer, enger og skog. Det har satt spor i erkjennelsen. Jeg vet at vi er av jord og er avhengige av det som vokser opp av jorda. Til daglig går vi i butikken og kjøper det vi trenger, og når Tine ikke kan levere oss smør, kaller vi det smørkrise. Men det er det tynne jordsmonnet som dekker denne kloden vi er avhengige av. Dette er vårt livsgrunnlag!

Millioner av bønder og landbruksarbeidere verden rundt sørger for at vi har mat på bordet hver dag. Mange av disse lever i svært fattige kår, og er lavstatus. Det er stein hakkande gale! Disse menneskene arbeider med det aller viktigste: maten vi lever av; så ikke klag på prisen på mat! Verdsett dem som sørger for at du får den! Av jorda er vi kommet. Vi er avhengige av den - helt avhengige av den.

Dette har jeg tenkt på i dag, mens jeg har høstet, forvellet og fryst ned nesten to kilo brekkbønner. Jeg elsker kjøkkenhagen min! Det blir til og med tanker ut av den. :) «Att sysla med små ting på et stort sätt,» sier Pär Lagerkvist.