Å få en hverdagsglede.

I dag hadde jeg mine aller siste undervisningstimer i en heltidsklasse på barnehagelærerutdanningen. Da vi var ferdig, ba studentene meg om å bli stående, og så fikk jeg denne kurven med te, lys og servietter, godteri, og med gode ord til. 
Ble jeg glad? Ja, veldig! Det er sjeldent i denne sammenhengen at studenter tenker på slikt; så uventet og overraskende ... så kjekt. 
Noen tenkte; noen gjorde noe med det; en førstelektor, som aner pensjonisttilværelsen i horisonten, fikk en melding om at hun var sett og satt pris på.
En enkel hverdagsglede. En stor glede!