tirsdag 28. april 2015

En solbærbusk

Det var en smule trøstesløst å våkne til dette lørdag morgen.


Hvor ble våren av? Når kom sola og varmen?

Søndag: Jeg har fått en ørliten solbærbusk i dag. Hjertet gjorde et hopp av glede. Nå står den her foran meg i en bærepose, og jeg sitter her og lurer på hvor den kan leve og trives til vi får en ordentlig hage å plante den i. 

Hvorfor en slik glede over en liten grønn busk i en blomsterpotte?


Der vi bodde tidligere var det solbær; en vilter uregjerlig sort med greiner som snodde seg i alle retninger. Veldig lite grei å ha med å gjøre egentlig. Ingen ønskebusk, men bærene smakte som ingen andre! 

man kan få nye solbærbusker ved å bøye en grein nedom jorda og legge litt jord over "bøygen". Vi snakket om det i fjor - hun som bor der nå og jeg - og hun lovet å lage en til meg. Jeg tenkte hun kanskje hadde glemt det, men i dag kom hun med den nye, vesle busken. Hun hadde "forløst" den og plantet den i en potte. 

Det er fortsatt surt og kaldt. Snøen truer stadig med å komme ned til fjorden nattestid. Kanskje er det litt kaldt og vått i sinnet også. Så kommer det en liten solbærbusk; en grønn og frodig liten sak.

Hvis den skal gi meg de gode bærene sine, må fremtiden finnes - her eller der. 

Søndagens prekentekst: 
Tenk ikke på det som hendte før, 
akt ikke på det som engang var!
Nå skaper jeg noe nytt.
Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?
(Jesaja 43,18 f)

lørdag 11. april 2015

Livet etter påske

"I han var liv, og livet var lyset for menneska." Joh. 1,4 


Jeg maktet vandringa
gjennom vintrene
fordi jeg ville skjære
en fløyte av selje
og spille på den
om våren.
Hans Børli 

Det spirer, det grønnes, det blomstrer så smått - og vi bidrar aldri så lite. 


Frø
eit under på veg
gjennom frøkapselens rustning
enda ein gong
---
Lette venger
mjukt svev
still kvile
---
nedfallet
oppstoda
---
ein årtusenlang
pust
---
kvile
kalle
kome
Paal-Helge Haugen