Min barndoms høner 5

Min barndoms høner 5
Reven. Hvis hønene var samtaletema i bursdager og lignende, fulgte temaet "reven" gjerne med. "Reven" - i bestemt form entall - var en evig trussel. Historiene var mange om hvordan reven på ulike vis hadde klart å ta seg inn i hønsegården og stikke av med ei eller flere høner. Det gjaldt å passe på gjerdet og se etter at det ikke hadde blitt noen smutthull for hønsetyven, men av og til vant den kampen.

"En, to, tre, fire, fem, seks, syv, reven er en hønsetyv. Syv, seks, fem, fire, tre, to, en, reven stjal et hønseben." Tante var lei seg hvis reven hadde tatt høne(r). Hos onkel våknet jaktinstinktet. Han var en ivrig jeger på småvilt og elg. Historiene var mange om både harejakt ("harrajakt") og revejakt.

Slik jeg husker det var det til slutt reven som gikk av med både den største seieren og og det største nederlaget i fortellingen om tantes høner. En natt hadde den klart å komme seg inn i hønsehuset der hønene var om natta. Det ble revens største seier. Resultatet var en rein massakre. Da tante kom inn om morgenen, lå det døde høner strødd overalt. To-tre forskremte levende eksemplarer trykket seg sammen på det øverste vaglet. Det var et forferdelig syn for ei som var glad i hønene sine.

Dette ble kroken på hønsehusdøra. Det ble ikke kjøpt inn nye høner, gjerdet ble tatt ned og hønsehuset reingjort. Men jegeren var ikke ferdig! Jeg tror det var etter denne hendelsen at følgende utspant seg: Onkel bestemte seg for å ta rakkær´n. Han la ut åte på gårdsplassen, og da natta kom satte han seg i soveromsvinduet med børsa klar. Reven kom. Det ble dens siste og største nederlag ...