Julegaver til glede og besvær.
Jeg vil avslutte denne vesle serien med adventshistorier med noen minner om julegaver. Det skal jo i utgangspunktet være så kjekt. Stort sett er det vel det også, men av og til skjærer det seg. For noen barn er det nesten over evne med spenningen knyttet til julegavene. Her kommer en liten historie om en skuffelse som ikke var så alvorlig.
Da tante ikke var så veldig lur:
Tante hadde strikket flotte selbuvotter til ALLE tantebarna sine på begge sider til jul. Det var litt av et arbeid! Tante likte at ting skulle være litt morsomme, og hun syntes ikke alle de bløte pakkene med votter var morsomme nok. Dermed brettet hun papp-pakker til alle votteparene med form omtrent som pyramider.
Som barn flest, gikk vi og snoket rundt pakkene. Hva kunne det være i dem? Hva fikk vi i år? Ble det mye bløte pakker, eller kunne det vanke noe annet også? Pakkene fra tante var spennende! Faktisk de aller mest spennende under treet! Vi var kjempespent!
Gjett om vi ble skuffet da vi pakket opp!! Votter … Skuff!
… og hvis pakka hadde vært bløt og vi hadde pakket opp votter? Da hadde det vært helt greit. At vi ble lurt til å tro det var noe spennende var ikke greit – så lite greit at jeg husker det ennå …
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar