Juletrær til glede og besvær.
De ikke akkurat perfekte juletrærne:
Av og til bommer man. Far var som jeg tidligere har fortalt, en pirk når det gjaldt juletrær. Med onkel gikk det kanskje litt mer på en raus. Han fant tre til dem selv og til bestemor. Et år mente bestemor at treet han hadde funnet til henne ikke var pent nok. Bestemor var en dame som pleide å få uttrykt hva hun mente. Neste dag sto juletreet pent satt opp – utenfor huset – med juleneket i … Om onkel måtte til skogs for å finne et nytt, husker jeg ikke. Jeg regner med at han måtte det, for jeg kan ikke se for meg bestemors bestestue uten juletreet.
Mitt eget aller første juletre i eget hejm sto i en liten leilighet. Jeg håper jeg klarte å skjule skuffelsen min da treet kom i hus. Det var så lang avstand mellom greinene at vi hadde full oversikt over hele bygda gjennom treet.
Året etter var ikke leiligheten akkurat blitt større. Vi hadde fått barn nummer to, og babykurven sto i stua. Det året kom det i hus et tre som helt bokstavelig talt var breiere enn det var høyt. Det måtte hjerterom til for å få husrom!
Det er godt man kan le av de rare juletrærne. Min venninne betraktet treet hun hadde kjøpt for noen år siden, og fikk problemer med å velge hvilken av de fire toppene hun skulle feste stjerna i. Innkjøpet hadde visst gått litt for fort for seg. Men hun trøster seg med jevne mellomrom med at det er godt juletreinnkjøp ikke er en varig investering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar