14. desember

Advent til glede og besvær.

Å gå ut i spagat mellom advent og full julefeiring:

Jula er i full gang rundt oss. Den er tatt dyktig på forskudd. Det glitrer og skinner i julegater, julestjerner, lys ute, lys inne. I år ser jeg også flere pynta juletrær enn før inne hos folk allerede fra 1. desember. Og så har vi ikke kommet til tredje søndag i advent enda. Advent kjemper en allerede tapt kamp mot jula som eter seg utover. Jeg har vært med i hylekoret med sukk og klage: «Ingen kan vente på noe som helst lenger!» «Jula er brukt opp lenge før den har begynt!» Vi går aldeles ut i spagat.

I år har jeg tatt en bestemmelse: Tida er inne for å slutte å sukke over at jula tas på forskudd! Ikke mer syting! Kultur er noe som endrer seg. Julefeiringa har flyttet seg en hel måned fram på forholdsvis få år. Sånn er det med det. Så slutt å sukke! For dette kan du uansett ikke klare å gjøre noe med!

Jeg har bestemt meg for at når samfunnet rundt meg er pyntet og fint, vil jeg glede meg over lysene og pynten. Jeg vil velge å se positivt på at folk koser seg i en mørketid. Jeg er glad når jeg følger NRK Klassisk om dagen. De vakreste jule-verkene i musikkhistorien går ut over eteren i en hel måned og priser barnet som er født. De flotteste innspillingene av kjente og kjære julesalmer møter oss hver eneste dag. – Jeg vil være glad og ikke sur.

Men spagaten finnes jo der, for det er ikke lenger samsvar mellom samfunnets juleplassering og kirkeårets adventsperiode. Det er faktisk full kræsj. Hva skal jeg da gjøre med det? Jeg tenker som så: Det kan godt være forskjell på samfunnets valg og andre menneskers valg og MITT valg. Jeg behøver bare ikke sukke over at andre velger annerledes enn meg. Jeg selv kan holde fast på advent i mitt hus og i mitt sinn. Jeg kan vente med jula. Jeg kan spare noen goder til julaften. Jeg kan «tape mine kakebokser i tide,» som Kristin Solli Schøyen sier i boka «En kurv til min datter.» Jeg tror nemlig at kirkeårets forberedelsestid – advent – før festen tar til – er en klok sak. For å sitere Kristen igjen: «Til forberedelsene hører huskelister, seine kvelder og forsakelser. Å forvente henger nøye sammen med å vente. I forberedelsene vokser forventningene fram.» Fortsatt god advent!