Juletrær til glede og besvær.
Vårt mest minneverdige juletre:
Mannen min kom inn av døra med lett engstelig blikk. «Det er ikke jeg som har tatt ut treet!» Ut av bagasjerommet på bilen stakk tidenes juletre! Vi bodde slik at vi hadde vår egen skog å hente juletre i, og mann og barn hadde vært av sted. En av dem hadde insistert på at dette var Treet med stor T. Det var det …
Det var tre meter under taket i huset vårt, men før treet i det hele tatt kom inn, måtte det sages av en hel del. Da det vel var kommet i hus, tok det det meste av plass og oppmerksomhet – for å si det sånn. Det kunne ikke være som det var.
Min mor og far var hos oss den jula, og far kunne beskjære juletrær. Han tok for seg grein etter grein og «friserte» ned omkretsen til et akseptabelt nivå. En lang og stranten topp måtte også kuttes ned. Fasongen ble litt underlig. Treet var så tett og tungt at juletrefoten vår ikke hadde sjanse til å bære det. Vi tjoret derfor treet fast i taket i tre retninger. (Se bildet for dokumentasjon.)
Tjuende dag jul var det ikke aktuelt å buksere det ut igjen den veien det kom inn, så det ble kvistet der det sto i stua og så ble greinene og stammen hivd ut vinduet.
Vi hadde salongen stående bak dette treet. Så lenge vi bodde i dette huset ble denne salongen i jula bare omtalt som ”bak jungelen”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar