I Santiago-kirken i Logroño er plattformene klare. Men først er det messe kl. 18, med uvante skikker for en norsk lutheraner, selv om bakgrunnen i dagens bibelfortelling er tydelig nok. Presten tar av seg messeklærne. En hel del folk går fram og setter seg i trappa til koret. Presten fyller vann i et kar, finner et håndkle og begynner å vaske føttene til dem som har kommet fram. Sakte arbeider han seg bortover raden. I benkeradene synges en spansk variant av «Da jeg trengte en neste, var du der, var du der?» Så går vi ut i kvelden.
Gatene er stappfulle av folk i alle aldre. De går litt mellom prosesjonene i ulike gater, triller barnevogner, kjøper gotteri og går på bar som om det var 17. mai. Musikkorpsene våre ville bli reine spurvepip mot denne kaskaden av horn og trommer.
De karakteristiske hettene virker fremmede på meg. Vi er i Nordspania, der prosesjonene nok har mer alvorspreg enn i sør. Jeg har aldri sett så mange kors som i Logroño denne kvelden. Her skal ingen være i tvil om at vi går mot langfredag!
Etter hvert kommer mørker sigende, og lysene tennes på plattformene. Det er vakkert – selv med alle korsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar