Vi står og venter utenfor kirken i Zafra der Maria skal starte kveldens prosesjon. En ivrig dame legger ut for oss om prosesjonene. Vi får med oss bruddstykker som litt etter litt settes sammen til bilder av det vi opplever; australske Don, franske Marie og jeg. Hun forteller med entusiasme om alle som har kommet hjem for å være med, om bærerne, om alt arbeidet som ligger bak.
Jesus må kjempe med Maria om hovedfokus i prosesjonene. De fleste gangene taper han vel den kampen. Maria er ute hver kveld i de store byene – flere Maria-er i flere prosesjoner. Noen steder får hun ulike kjoler hver dag, med farge som harmonerer med dagen; en sørgende, tårevåt Maria helt fram til 1. påskedag. Over henne er det ofte kunstferdige baldakiner.
Det er krise hvis det blir regn. I dag er det bare så vidt det går bra, men det går bra. Det er regn over nesten hele Spania. Vi har sett det på TV, der barn står i kostymene sine og gråter over avlyste prosesjoner. Voksne kjemper også med gråten. En uendelighet av forberedelser til ingen nytte. Alle de fine stoffene og treverket kan ikke ut i regn.
I Zafra er vi heldige. Det blir ikke regn. Maria beveger seg sakte gjennom byen. Jesus følger på en annen plattform. Mørket kommer og masser av lys tennes på plattformene. Det er vakkert. Det er påske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar