Barn er barn

Barn er barn …
For fem år siden: Påskeprosesjonene snegler seg gjennom gatene. Å komme seg fra start til mål, tar gjerne flere timer. Musikken spiller. En leder med stav dirigerer det hele, av og til hjelper en tromme til. Et slag og bærerne tar tak; et nytt slag og alle løfter. Så beveger plattformene seg framover.

Det går i ulike rytmer. Noen ganger siger de stille framover, så vugger de. Plattformene med Maria «tripper» av og til, og noen ganger gynger det hele så duskene på baldakinen svinger i takt fra side til side. Folk klapper. Det skal masse trening til for klare å gjøre dette i takt. Et slag og alle stopper; et nytt slag og plattformen settes ned. (Se «Semana Santa» og et spansk bynavn (f eks Sevilla) på YouTube.)

I Merida er det barn med i den tidlige kveldsprosesjonen. Det blir mye venting underveis. Når ventetiden blir for lang, viser det seg at barn er barn i alle kulturer. De knuffer litt, erter hverandre, går rundt seg selv, retter på antrekket, heiser opp hetta som skjuler ansiktet … og så leker de med lyset … Det er stas å gå i ordentlige drakter, som de voksne. Det er spennende å kanskje få bli bærer en gang. Da må det øves. På det ene bildet ser dere barn med utstyr som bærerne bruker. (Jeg har sladdet ansiktene.)

e timer. Musikken spiller. En leder med stav dirigerer det hele, av og til hjelper en tromme til. Et slag og bærerne tar tak; et nytt slag og alle løfter. Så beveger plattformene seg framover.

Det går i ulike rytmer. Noen ganger siger de stille framover, så vugger de. Plattformene med Maria «tripper» av og til, og noen ganger gynger det hele så duskene på baldakinen svinger i takt fra side til side. Folk klapper. Det skal masse trening til for klare å gjøre dette i takt. Et slag og alle stopper; et nytt slag og plattformen settes ned. (Se «Semana Santa» og et spansk bynavn (f eks Sevilla) på YouTube.)

I Merida er det barn med i den tidlige kveldsprosesjonen. Det blir mye venting underveis. Når ventetiden blir for lang, viser det seg at barn er barn i alle kulturer. De knuffer litt, erter hverandre, går rundt seg selv, retter på antrekket, heiser opp hetta som skjuler ansiktet … og så leker de med lyset … Det er stas å gå i ordentlige drakter, som de voksne. Det er spennende å kanskje få bli bærer en gang. Da må det øves. På det ene bildet ser dere barn med utstyr som bærerne bruker. (Jeg har sladdet ansiktene.)