Hjelpe meg! Skal jeg ende opp uten påskedagsgudstjeneste midt i Spania, der det er messer til alle tider og nesten overalt?! De små landsbyene ligger tett der jeg går, men jeg har nå stått foran tre stengte kirkedører; ingen informasjon og klokka har passert elleve. Det lukter nystekt brød et eller annet sted, og jeg snuser meg fram til bakeriet. «Messe?» «Nei, ikke her, men oppe i nabolandsbyen.» Hun ser på klokka. «Om 25 minutter.» Så fort har nok den bakken sjelden blitt tilbakelagt med oppakning!
En landsens kirke og noen hus i en klynge. Jeg kommer inn akkurat da alle ser ut til å skulle ut. Fikk jeg feil tid? Nei, de skal starte med prosesjon. To små enkle, slitte plattformer skal bæres rundt kirken. Mennene og damene deler seg i to flokker. Damene med Maria går til venstre og mennene med den oppstandne Jesus går til høyre. En av damene stemmer i en sang, og de andre følger med. Bak kirken møtes de to små flokkene. Maria bøyer seg for Jesus. Sammen går alle tilbake til kirken.
Jeg har havnet i «gamle dager». Her sitter mennene på høyre side av midtgangen, og damene på venstre. Det er ingen prest her, men det er tre ungdommer som leder messen – ei jente og to gutter. Presten er vel opptatt på større og viktigere steder. Jenta leser evangelieteksten og taler. Det er også hun som deler ut nattverden. Brødet ligger jo ferdig innviet (konsekrert) av presten. Derfor kan hun gjøre det. Det synges, fordi noen stemmer i og andre følger opp. I denne vesle landsbyen er festgudstjenesten første påskedag helt selvgjort.
Over hele verden, på mange slags vis, feires påskedag i dag. Denne feiringen vet jeg at jeg kommer til å huske.
GOD PÅSKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar