Påskeaften

26. mars 2016:
Jeg har bestemt meg for å legge ut en del innlegg fra Facebook her, for å ha dem på et sted.
Her er det åttende:

Et påskeaftenminne.
Hver påskeaften de siste fire åra har dette minnet dukket opp like trofast som denne dagen. Jeg var på vandring alene tvers over Spania, og hadde stoppet for dagen på en ørliten plass. Fra bloggen min:

"Jeg er på messe i kirken i Valdesalor - en bitte liten flekk på jorden. Det er påskeaften. De holder midnattsmesse, men klokka er bare åtte om kvelden. Det handler selvsagt om at presten skal være på et viktigere sted senere. Kirken er påskepyntet. I morgen skal de bære sine to små plattformer gjennom byen i prosesjon.

Vi er tjue damer, en mann (de andre spiller kort på baren), en gutt, fem pilegrimer og presten. Vi går ut av kirken og tenner det store påskelyset fra et ildfat utenfor døren. Så inn igjen, og alle tenner sine små lys fra det store - akkurat som hjemme. De leser alle tekstene for denne spesielle kvelden - akkurat de samme tekstene som hjemme.

Valdesalor; en liten flekk på jorden - påskeaften - små flekker over hele jorden - akkurat det samme - akkurat denne spesielle kvelden. "Jeg er verdens lys." "Kristus er oppstanden." "Ja, han er sannelig oppstanden!" - Over hele verden - akkurat nå denne kvelden- også i Valdesalor..."

(Bildet:) Niño Jesus i Valdesalor