"Man må ha et ritual"

Etter en hektisk familiepåske og en lang ferie, kom «Sandra-duken» endelig på spisebordet i dag; farlig seint, men den skal ligge der lenge – helt til første søndag i advent.

Jeg har noen ritualer. Ett av dem handler om duker og om glede. To fine, glade vårduker må vente i skuffen fra første søndag i advent til første påskedag. Da (eller av og til litt senere) henter jeg dem fram. Det er en glede hver vår å legge den vakre «Sandra-duken» på spisebordet, og vite at der skal den ligge til første søndag i advent; enten våren, sommeren og høsten blir slik eller sånn. … og da tenker jeg selvsagt på Sandra.

På salongbordet legger jeg samtidig vårduken med broderte hestehov og blåveis som jeg fikk av tante Ester for mange, mange år siden. Den får ligge der hele våren. Så tenker jeg på min gode tante som jeg satte sånn pris på, og som var så grei med oss «tante-ongane» i alle år.

Betyr det noe? Kristin Solli Schøyens bok «En kurv til min datter» handler om dette. Der skriver hun noe som har blitt viktig for meg: «Denne boken handler om de små tingenes betydning for den store sammenhengen. Om den lille timens betydning for dagen og den lille dagens betydning for livet. … Det handler om å lete etter de små tingenes betydning, slik at vi kan bruke dem når vi står midt i de store tingene i livet. Det handler om kunsten å forberede små tider som kan tåle tyngden av de store tidene når de kommer.»

I boka «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry møter prinsen en rev. For å forstå reven, må vi vite at han har en stor glede – hønene nede på åkrene – og en stor sorg – jegere. Prinsen vil gjerne ha reven til venn, men reven sier at da må de gå systematisk til verks. Han mener blant annet at de må møtes til samme klokkeslett hver dag, så hjertet hans kan begynne å danse en times tid før det. «Man må ha et ritual», sier reven. Prinsen vet ikke hva et ritual er, og da forklarer reven: «Det er det som gjør én dag annerledes enn alle andre dager, og én time forskjellig fra alle andre timer. Jegerne mine, de har et ritual, for eksempel. Hver torsdag danser de med de unge pikene i landsbyen. Derfor er torsdagen en slik deilig dag! Jeg kan gå helt ned til åkrene. Men hvis jegerne danset når som helst, så ville alle dagene ligne hverandre, og jeg hadde ikke noen fridag i det hele tatt.»

Så lykke til med de viktige hverdagsritualene!