Bursdag

15. september 2015
Jeg har bestemt meg for å legge ut en del innlegg fra Facebook her, for å ha dem på et sted.
Her er det andre:

"Hva tenker du", spør skriveboksen her. Jeg sitter ved kjøkkenbordet. Det er bursdagen min. Jeg er 63 år. Har lest gjennom alle gratulasjonene her - sakte - og sett dere for meg i tur og orden. Kjekt! Takk! Jeg har vært med studenter i hele dag, så full fart hjem å lage middag til Kjell og tre venner. Nå putrer det en kjele med plommesyltetøy på komfyren, for jeg fikk en liten kasse plommer, et par kilo tyttebær og en hjemmestrikket vaskeklut i presang. Slik er det å bo i Sogn. Septemberbarn kan oppleve den gleden å på førsteklasses plommer i gave.

«Hva tenker du?» Jeg tenker at jeg er heldig; har helse; makter fortsatt å forholde meg til 20-årige studenter; har slekt og venner, ikke minst tantebarn, som gratulerer meg med dagen. I helga hadde vi besøk fra Bergen og Spjelkavik. Det er kjekt. Så får man tåle noen bekymrede våkenetter for «kirken og verden» og andre sider ved tilværelsen.

De som er født på våren har så mange flotte vårsanger å ta av når de skal jubilere. Vi septemberbarn har ikke det, men en av sangene far sang på var en septembersang, og med to kilo tyttebær med sølv-sløyfe på i kjøleskapet, er det kanskje dagen for å sette den gamle sangen inn her som hilsen fra et av de «mogne bæra».

Tyttebæret oppå tuva
voks ut av ei liti von
skogen med si grøne huva
fostrar mang ein raudleitt son.

Ein gong seint om hausten lagde
liten svein til bærskogs ut.
“Raudt eg lyser”, bæret sagde
“kom åt meg, du vesle gut.

Herifrå du må meg taka
moge bær er utan ro.
Mal meg sund, at du kan smaka
svaledrykken av mitt blod!

Mognar du, så vil du beda
just den same bøn som eg.
Mogen mann det mest må gleda,
bort for folk å gjeva seg”.

Aasmund Olavsson Vinje