På en strålende fin, men kald dag, har vi fått være med å gå en gammel vei vi ofte gikk da ongane var små. Det er mange, mange år siden sist, og jeg måtte se etter i albumet da jeg kom hjem.
Litt vemod ved synet av bildene fra den gang, blandet seg med en strofe av Thomas Kingo som kom opp i hukommelsen: "Hva er mine år, som smygende svinner og snikende går?"

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar