24. desember

Det er tidlig ettermiddag på julaften. Vi tre ongane er pynta og klare. Treet har mor og vi pynta på formiddagen. Nå venter vi på at far skal komme hjem fra arbeid. Vi skal til fars tanter og onkel. Det er kjekt å reise dit. Det er da det blir jul. Når far har kommet, reiser vi.

Nå når jeg tenker tilbake, lurer jeg på hvordan vi kom oss dit før vi hadde bil. Far fortalte at han hadde vært der på besøk på julaften i alle år, unntatt ett. Jeg tror det var det året han var i militæret/Tysklandsbrigaden. Kjørte vi med bestemor og bestefar? Satt vi baki Standard´n? Jeg husker ikke. Det er ingen å spørre lenger. Hvorfor spurte jeg ikke mer mens det var tid!

På gården til tantene og onkel er vi innom i stua en tur og ser på juletreet, men det er på kjøkkenet det foregår. Det lukter godt. Tante har dekket det store langbordet. Der er alt mulig godt til et brødmåltid. Også er det bløtkake. Egentlig er vi ikke så begeistret for tantes bløtkake, for hun har ikke sukker i kremen. Men det er også slik det skal være her på julaften. Mange er innom. Det dugger på vinduene. Folk kommer og går. Det er fullt rundt langbordet.

Det er gammeldags på kjøkkenet; det store kjøkkenbordet; benken under vinduet der det er plass til mange; de blå skapene med rare lukkemekanismer; kjøkkenbenken; de små hyllene med pynteting og blondekanter; grua; vannbøttene ved den store komfyren; hylla i hjørnet med vaskevannsfatet og bøtta under for skyllevann. Det er et godt kjøkken å være i.

Når klokka nærmer seg fem, går vi ut på trammen. Hvis vinden er riktig, hører vi klokkene i den nærmeste kirka ringe jula inn. Da er det på tide å reise hjem hver til sitt og fortsette julefeiringen.

-----------------------------------------------------------------------------------

Oldemor. Langt bak blant de litt uskarpe, aller første bilder i hukommelsen, ser jeg henne sitte i stolen sin i stua på denne gården. Hun har et vennlig smil. Når jeg forteller det, får jeg gjerne høre at det er nok tante jeg husker, for hun satt også i den stolen, men jeg vet forskjell på tante og oldemor. Jeg husker oldemor.

Jeg tror det var et av barnebarna til oldemor som fortalte dette en gang: Det var mye familie samla i stuene – fire generasjoner med oldemor. Hun satt i stolen sin og så hvordan det krøp og kravlet småtroll på gulvet. Noen oppdaget at det rant en tåre nedover kinnet hennes. «Er du lei deg bestemor?» «Ja, jeg ska´kke se at de vokser opp.»

Og her, nå, i dag, sitter et av disse oldebarna, som selv er bestemor og husker tilbake. Livet går forferdelig fort. Men nå er vi her.
GOD JUL!