Kinn; ei øy vest i havet. Bestemors første ektemann kom derfra. Forlovelsesringen han ga henne i 1917 har fast plass på min venstre ringfinger. Nå har jeg endelig vært der.
En håndfull fastboende på en smal, grønn brem i lé på innsida av øya. På utsida mot havet, helt aleine, ei vakker steinkirke fra 1100-tallet. Fortsatt i bruk. Fortsatt nye graver rundt. Kinnaklova - et særmerket naturfenomen og seglingsmerke. Kystnatur. Ingen biler. Sauer ute hele året. Fin DNT-hytte å bo i i gamleskulen.
Mannen min sendte en sms til ongane våre med ca denne teksten: "Mor dykkar har forelska seg i Kinn. Eg veit ikkje om eg får ho med meg herfra."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar