Takknemlighet

Barbro Raen Thomassen skriver om takknemlighet. At den er en viktig motvekt mot konsumsamfunnet.
"Den som er takknemlig setter pris på livets enkle frie gaver: vennskap og ensomhet, bevegelse og hvile, sommerens overflod og vinterens tilbakeholdenhet, sol og regn, varme og kulde. Den som er takknemlig er tilfreds. ... Tilfredshet er det motsatte av å trenge mer."

Så siterer hun "den gode gamle kulturradikaler og Profil-forfatter Einar Økland". Da han ble 70 år uttalte han følgende i et intervju med Bergens Tidende: " ... eg hemnar meg på verda ved å seie at eg er fornøgd. Alt dreier seg i dag om å krevje sin rett, krevje meir, så eg har tenkt at det slemmaste eg kan gjere er å vere glad og takksam." 

I høst fikk barnebarna være med ned på gartneriet og ta ut hver sin pose blomsterløk. Så var de med og fikk dem i jorda. Lenge har jeg trodd at den harde vinteren hadde tatt knekken på dem, men her er de!

På øret har jeg lyden av Vårsøg: "at e får levva slik ein somar te." - takksam -

No skin det sol e høgste Svealiå.
No bli det vår, det kjenne e so vel.
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.

Når sommarn kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå
å vea tort å tåg å tåbærløng.

E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.

Å du, å du, kår sårt å sælt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein somar te.

Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
- Når hausten kjem å sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommarn så e fekk.