15. september

Ettermiddagskaffe og kake på verandaen. 

Nesten 20 grader og sol. 

Den aller første smaken i år av yndlingseplesorten min, Summerred 

- ingen over ingen ved siden. 

Ikke alle mine 64 fødselsdager har vært så pass.

Heiagjengen på Nordvestlandet var i telefonen: «Gratulerer med dagen, bestemor!» «Hvor mange år er bestemor?» hørte jeg i bakgrunnen. «64 år. Du må telle alle fingrene dine mange ganger. Så gammel er bestemor.» Ja, så mange år har kommet og gått. Det passer å være høstbarn når årene man har levd må telles på alle fingene mange ganger. Sommeren er på hell både i naturen og i livet.

Jeg har sittet på verandaen i sola og bladd i salmeboka i ettermiddag; en god meditasjonsbok på en fødselsdag. Hvis noen hadde stilt meg spørsmålet om hvilken bok jeg ville tatt med meg på en øde øy, er svaret enkelt: salmeboka – den NYE vel å merke. En av overskriftene heter «Åremålsdager». Der har Eivind Skeie en av sine bedre salmer, som jeg nå har både lest og sunget flere ganger i dag:

Sommerens Gud, du evige lys, ha takk for alt som er over. 

Det hvisker i skog og nynner langs strand at sommeren ligger og sover.

Evige Far, så kort ble min dag, så fort går livet du ga meg. 

Det flyr som en drøm, så våkner jeg opp og vet at det snart blir tatt fra meg.

Skapelsens Gud, bevar meg hos deg, ved livets kilde som strømmer. 

Og når jeg skal dra, da gi meg et sted der sommeren ligger og drømmer. (Nr 853)