Da jeg var lita, ble jeg aldri lei av å samle skjell. Alle de vakre formene og fargene slutter aldri å fasinere meg. Hjemme på Tveittun bodde det en gammel, skikkelig krokrygget dame tvers over veien. Det hendte vi fikk komme inn til Margit, og av og til fikk vi komme inn i "bestestua" og se skattene hennes. Der sto noe av det flotteste vesle jeg kunne tenke meg: Et skrin dekket med skjell. Ikke slike skjell som vi samlet på strendene i Brunlanes, men skjell fra fjerne himmelstrøk med sjeldne, duse farger. Jeg kan se det for meg ennå.
Så klarer jeg altså aldri å slutte med å samle skjell når jeg støter på dem. På bildet ser dere noe av sommerens samling fra Verdens Ende (Finisterre) i Spania. Hva skal jeg med dem? Aner ikke. Kan bare ikke la være å samle ... De er jo så fine ...
Så klarer jeg altså aldri å slutte med å samle skjell når jeg støter på dem. På bildet ser dere noe av sommerens samling fra Verdens Ende (Finisterre) i Spania. Hva skal jeg med dem? Aner ikke. Kan bare ikke la være å samle ... De er jo så fine ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar