Jula er over - året er nytt

Så er jula ryddet vekk ennå en gang. Jeg lar den være i stua til tjuende dag Knut har jaget jula ut, så er det slutt. I år måtte jeg ta bilde av englene før de som aller siste julepynt ble lagt tilbake i esken sin. De svever lett i alle stuevinduene. Det blir alltid tomt uten englene. Jeg har sagt til mine, at skulle jeg komme på et sykehjem en gang, er det det eneste de behøver å pynte med for meg til jul - papirenglene mine.

Så har det blitt uke 4 i det nye året. Hverdagene er mange framover. De føles som flere enn dem jeg kan telle på kalenderen. Arbeidsoppgavene ligger som perler i et halskjede og jeg føler meg gammel. Avstanden i år mellom meg og studentene mine blir stadig større. Men mor (95 år) og jeg konstaterte her om dagen at det var blitt lysere. Kanskje det tross alt ikke er flere hverdager framover enn de jeg kan telle på kalenderen.

En julebrevvenn fulgte kona si til grava 22. desember. Hun ble 60 år. Så kanskje perspektivet heller er at det ville være bra om det var flere hverdager framover enn de jeg kan telle på kalenderen.

 

KVARDAG (Olav Hauge)

Dei store stormane

har du attum deg.

Då spurde du ikkje

kvi du var til,

kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,

du berre var i stormen,

var i elden.

Men det gjeng an å leva

i kvardagen 'og,

den grå stille dagen,

setja poteter, raka lauv

og bera ris,

det er så mangt å tenkja på her i verdi,

eit manneliv strekk ikkje til.

Etter strevet kan du steikja flesk

og lesa kinesiske dikt.

Gamle Laertes skar kvistar

og grov rundt fikentrea,

og let heltane slåst ved Troja.